Ekstrahjelp / Ringevikar

Jeg søker etter ekstrahjelp i ferier og ved sykdom.
Stor fordel å være lokalkjent i Bærum.
Du må ha førerkort, bil med plass til hunder som kan benyttes i jobben og erfaring med hund fra før.
Send meg en mail der du forteller om deg selv og hva du kan tilby, så får du mer informasjon.

Mvh Marie




Noen høstbilder

Vi har fått valp, velkommen til Skessa!

Her er noen bilder av henne og litt av gjengen!

Nye hunder i høst er Zorro, Chica, Pelle og Connie. Og Akila er frisk igjen etter korsbåndsskade. 😀

(Klikk på bildet hvis du vil se det større.)

SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC




Hvil i fred Balrog

Det er så vondt at du ikke er her lenger, beste gutten min. Du passer på oss fra himmelen nå.
Takk for alt du lærte meg, takk for alt vi vant sammen, takk for all gleden, takk for at du reddet meg, takk for at du var så god med familien din.




GOD SOMMER!

Ønskes fra meg og mine flotte firbente kollegaer. 🙂




Balrog opprykk til Elite i lydighet og godkjent MT (mentaldel av korning.)

Hurra hurra!

Balrog vinner av klasse 3 på Stovner 12.6 Foto: Arild Kristensen

Jeg trener lydighet med hundene mine og med Balrog er målet Lydighets championat. Det har vært målet siden han var liten valp og vi har trent masse og hatt mange opp og nedturer og gode minner bak oss da vi klarte et stort skritt forrige torsdag, da vi rykket opp i den øverste klassen. 🙂
For å klare det måtte han gå pent ved min venstre side med fult fokus  i alle «gangarter», vendinger, holdt, vendinger på stedet osv. under kommandering fra dommer; såkalt «fri ved foten.» Det er også en øvelse der han skal sette seg raskt på kommando mens jeg går videre (sitt under marsj), og en der han løper mot meg og skal legge seg raskt på anvist plass på min kommando, før han raskt skal løpe inn til meg og sette seg på plass igjen, på neste kommando. (Innkalling med dekk.) «Ruta» eller «fremadsending» er at Balrog skal løpe 15 meter ut i en markert rute / firkant og legge seg på anvist plass. Så kommanderes jeg frem mot og vekk fra hunden, og ikke før jeg roper skal han komme i full fart inn på plass igjen. Så er det apport av metallgjenstand og treapport over hinder, før «neseprøven.» Der skal han løpe ut å hente akkurat den pinnen / treklossen av tilsammen 6 like som er den enste som har min lukt på seg. Programmet avsluttes med «avstandskommandering» der hunden på avstand kommanderes til å skifte mellom dekk, sitt og stå. Og den får ikke flytte seg fremover. Og helt tilslutt er den et helthetsinntrykk som bedømmes. Tilsammen krever programmet full konsentrasjon, masse fart og arbeidsglede fra hunden og riktige kommandoer + lite kroppspråk fra meg. Alt er trent inn ved belønning og glede. Har god grunn til å være stolte av oss nå. 🙂

Så i helgen var vi i Arvika på brukshundklubben der og gjennomførte mental delen av det som kreves for å få tittelen «Korad».
En slik tittel henger høyt og viser at hunden både har et rasetypisk eksteriør og er en mentalt god hund.
Det er også et utmerket avlsverktøy for brukshunder, og for familiehundraser finnes den hakket lettere mentalbeskrivelsen MH som passer for absolutt alle raser. På den måten kan man teste hele kull og se hva som er deres mentale styrker og svakheter og dermed lettere avle frem rastypiske og stabile hunder, noe som trengs i samfunnet idag med raseforbud, bittsaker i media, redde hunder eller andre adferdsproblemer.
Hunden skal gjennom en testløype der den skal være sosial mot mennesker, la seg håndtere av fremmede, vise god lekelyst, selvsikkerhet, initiativ, nysgjerrighet,  håndtere trussel og vise lite redsler.
Han gjorde det kjempebra på det meste, men har litt for lang avreagering på noen ting.

Som oppdretter skriver; «ikke helt balansert i sin aggresjon (mot trussel) versus avreagering. Bruker litt tid på å roe seg ned igjen.
Men han har noen fantastiske leke biter og tiden ut på utholdenheten, ingen lydredsler. Og han fikk godkjent MT på 356 poeng.» 😀

Her kan dere se film:

Balrog gdkjent MT 356 poeng Arvika 14.06.14




Mobilbilder.

Tok noen bilder fra turer denne uken, for en fantastisk jobb jeg har. 🙂

Forfra og bakover, fra venstre: Tara, Lea, Keira, Ella, Baylie

Fant, Dina, Mille og Betty

Baylie foran, Ella og Keira i midten, Odin og Pennie bakerst 🙂




Den kloke storpuddelen Bonnie

En av hundekundene mine er storpuddelen Bonnie på 10 år.

Hun eies av en eldre dame og den første gangen jeg skulle hente Bonnie var eieren både gul og blå. Hun hadde falt og blitt liggende uten å komme seg opp. Heldigvis hadde hun Bonnie, som var så klok at hun hoppet ut gjennom stuevinduet og lette etter folk, helt til trygghetsalarmen dukket opp på parkeringsplassen og ble geleidet riktig av Bonnie. En annen gang fant plutselig nabodamen på 85 år Bonnie midt i stuen sin. Hun ble forskrekket, men skjønte at noe var galt og fulgte Bonnie ut. Der fant hun eieren som hadde falt ute.
Disse historiene imponerte meg, og jeg fikk høre at det ikke var de eneste gangene Bonnie hadde gjort nytte for seg, enda hun ikke har blitt lært opp til noe spesielt.
Den første episoden utenom det vanlige skjedde da Bonnie var 6 måneder og eieren pakket bagen klar for hyttetur på fjellet. Bonnie satt ved siden av og fulgte nøye med, helt til eieren lukket glidelåsen. Da spratt hun opp, åpnet glidelåsen med tennene og løp for å hente vannkruset sitt som hun puttet oppi. Eieren hadde et på fjellet allerede, men det visste jo ikke søte Bonnie som passet på at det ikke ble glemt!
En vinternatt begynte Bonnie å bjeffe kraftig og ville ikke gi seg. Hun fikk eieren ut av sengen og med bort til døren. Der oppdaget hun at en eldre mann hadde kommet seg ut, kun iført bleier. Han var forkommen og visste ikke hvor han var. Eieren fikk varslet mannens kone som ikke kunne skjønne hvordan hun kunne ha oppdaget dette. Da hun fikk vite at det var takket være hunden, ble Bonnie en heltinne i livet deres. Mannen kunne ha gått seg bort og tilogmed frosset ihjel, hadde det ikke vært for henne!
En annen gang eieren ble vekket av bjeffing var en veldig tidlig påskedag. Hun oppdaget en mann som prøvde å komme seg inn i leilighetene. Da han fikk øye på henne spurte han om hun kunne slippe han inn, for han var ferdig med å reparere callingen. Da eieren svarte at hun ikke trodde noen drev med reparasjoner så tidlig en påskedag, stakk han brått av. Eieren og Bonnie føk etter, men fikk dessverre (eller heldigvis?) ikke tatt han igjen. Da de kom tilbake og fikk varslet andre, kunne man se at det var gjort innbruddsforsøk flere steder.
De andre hundene jeg har med på lufting kan finne på å pipe og bjeffe i bilen på vei ut på tur, fordi de gleder seg så veldig. På vei hjem igjen er de slitne og fornøyde og legger seg som regel for å sove. Men da er det stillheten brytes av Bonnie som piper når vi nærmer oss hjemmet hennes. Hun kan ikke vente med å komme hjem til eieren sin igjen. Ingen tvil om at de to hører sammen, og at Bonnie passer godt på!
SONY DSC



God Påske!

Noen bilder fra den siste tiden. 🙂

SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC SONY DSC

 




Til en gammel venn

Livets gang følger også hundeluftingen. Idag har vi hatt siste tur med en gammel venn som har vært med på luftingen lenge. Nå skal det bli godt å bare gå turer der han kan få bestemme lengde og tempo helt selv, og kose seg med familien sin. Takk for alle gode minner og flotte turer vi har delt!

 




Årets første spor

Jeg trener spor med hundene mine, og det er vel få ting de elsker mer, spesielt når det gjelde spanielen. På tur er det beste hun vet å snuse, hun kan finne de utroligste ting å grave opp fra langt under snøen, og er det noen som har mistet den minste lille godbit så er det hun som finner den når de andre hundene har gitt opp. Når vi trener spor får hun gjøre det hun elsker mest her i verden!
Med henne trener jeg blodspor. Dette er noe vi har bruk for i jakt. Hvis en jeger skadeskyter er de pliktig å ha en godkjent ettersøkshund som kan finne igjen dyret som kan løpe ganske langt selv om det er såret. Dette for å hindre at dyret skal pines og dø sakte av skaden. For å bli ettersøkshund må hunden vise at den kan følge et blodspor, og også et ferskt spor etter vilt. Det er også en konkurranseform, og Ellie mangler en førstepremie for å bli viltsporchampion. Det hadde vært utrolig gøy å få til! Ifjor var vi på to konkurranser, men pga at jeg var nybakt mamma fikk vi ikke trent noe, og det regnet så utrolig mye på begge konkurransedagene at Ellie slet veldig med å finne sporet. På det første fikk vi en 2. premie og på det andre måtte vi bryte. Kanskje jeg får trent mer, så vi kan prøve oss igjen i år! 🙂
Hensikten med blodsporet er altså å finne et skadeskutt dyr. Derfor bruker man en hjorteskank (ben) når man trener, og i konkurranse. Da jeg hadde lagt sporet hennes nesten ferdig,  var jeg så utrolig heldig at jeg gikk rett på et ekte dødt dyr der jeg hadde tenkt å ha sporslutten. Det syntes Ellie var veldig spennende og en super belønning for henne! 🙂

Min andre hund Balrog er av en brukshundrase. Med han trener jeg menneskespor. Hunden skal følge et spor der et menneske har gått og de skal også søke opp, og merke gjenstander med menneskelukt. Dette brukes i praksis både av politihunder og redningshunder som skal søke opp savnede og forbrytere. Det altså utrolig nyttig at hundene er så flinke til å følge spor, skille ut feil lukt og kun fokusere på det sporet de er satt til. Ettersom jeg ikke er politi og ikke trener redningshundarbeid (noe som krever mye tid og en enorm innsats, så all respekt til de frivillige som gjør det) så trener jeg også her for konkurranse, morro og for at hunden skal få brukt seg, noe en så aktiv rase fortjener. Det finnes et eget forbund for brukshundsport (NBF) som har utarbeidet konkurranseformen. Den består av flere deler hvor sporet egentlig bare er en (viktig ) del av det hele. Det innebærer også forskjellige lydighetsøvelser, øvelser med skudd, og etterhvert også søk etter gjenstander i terrenget «feltsøk.»
Man kan enten konkurrere i spor som jeg gjør, eller i rundering der hunden løper over store avstander og søker etter mennesker i terrenget. Brukshundsport er en veldig tøff sport som utfordrer hunden på mange måter.
Balrog og jeg har klart den første klassen (D -spor) og trener nå langsiktig (siden det krever mer trening enn jeg egentlig har tid til nå dessverre) mot start i B -spor.

Når jeg legger ut spor så går jeg først ut alene (eller får en treningskamerat til å gjøre det, så hunden lærer å følge også andre menneskers lukt) og går en «tur» der det blir lukt i terrenget der føttene mine tråkker. Jeg legger også igjen pinner som har min lukt på. Etterpå viser jeg  hunden hvor jeg startet å gå, og den skal følge sporet etter meg nøyaktig. Den skal også finne pinnene jeg har lagt igjen i sporet og markere dem. Jeg har lært Balrog at han skal plukke dem opp, og da får han belønning. Han går altså over tusenvis av vanlige pinner som ligger i skogen, men plukker opp akkurat de som lukter av meg. Ganske kult!
Da jeg var ute å gikk sporet hans igår, så startet jeg et godt stykke unna bilen og la sporet i en rute mot den. Der jeg startet hadde snøen smeltet og underlaget var fint med gress, mose og lyng. Det er underlag som lukten setter seg godt i. Etterhvert som jeg kom nærmere bilen ble det mye snø med hard skare, og mye tett vegetasjon og veldig vanskelig å gå. Men jeg valgte likevel å gå det, og endte opp med å tråkke oppi en bekk. (Alle har vel sett i westernfilmer at de rir oppi elven så ikke forfølgerne med hunder skal klare å følge dem?) Vann er altså ikke særlig egnet for å sette igjen lukt. Men jeg prøvde å tråkke i kanten og håpet det beste. 😀
Det viste seg at Balrog var kjempeflink og klarte å følge det vanskelige sporet mitt helt nøyaktig. Han hadde et supert driv, og fant alle pinnene! Sånt blir jeg lykkelig av, og jeg er heldig som har to så utrolig flinke hunder! 😀


Alle hunder uansett rase har en fantastisk nese og kan lære å følge et spor. 🙂